PRM.no / Guider / Presseliste: hvor finner du journalistene, og hva må du vite før du bruker lista?

Guider · 6 min lesing · 6. september 2026

Presseliste: hvor finner du journalistene, og hva må du vite før du bruker lista?

En presseliste er ikke vanskelig å lage. Den er vanskelig å holde i live. Vi har tallene fra et register vi selv drev: adressene finnes fortsatt, folkene er borte. Her er hvor du finner journalistene, hva som råtner, og hva loven krever av deg når du samler dem.

Alle som skal sende en pressemelding stiller det samme spørsmålet først: hvem skal ha den? Svaret ligger tre steder — hos redaksjonene selv, i lister noen selger, og i registre tjenester som vår vedlikeholder. De tre er ikke likeverdige, og forskjellen er ikke prisen. Det er hvor fort de blir feil.

Hvor adressene finnes

Redaksjonenes egne sider. De fleste norske mediehus publiserer ansattlister med navn, stilling og e-post. Nettavisen lister alle etter mønsteret fornavn.etternavn@nettavisen.no. Lokalaviser har som regel en «kontakt oss»-side med redaksjonen, og fagbladene oppgir redaktør og journalister på «om oss». Dette er den beste kilden som finnes, fordi den er redaksjonens egen og oppdateres når folk slutter.

Bylines. Vil du nå den som faktisk skriver om feltet ditt, finner du navnet under sakene. Har mediehuset et fast adressemønster, følger adressen. Én journalist som har skrevet om temaet tre ganger, er verdt mer enn hele redaksjonens fellesadresse.

Tipsadressene. tips@, redaksjonen@, desk@. De leses, men av en vaktsjef som siler hundrevis av henvendelser om dagen. En pressemelding dit konkurrerer med alt annet. Bruk dem som tillegg, ikke som eneste mottaker.

Kjøpte lister. Flere selger PDF- og Excel-filer med adresser til aviser, magasiner og lokalaviser for noen hundrelapper. De er et utgangspunkt, og de er utdaterte den dagen du får dem. Ingen som selger en fil, oppdaterer den hos deg.

Det som råtner

Vi drev PRM.no fra 2010, og registeret vårt fra 2011 er bevart. Vi kjørte det mot dagens DNS i 2026:

Antall
Kontakter i registeret2 357
Domener1 185
Adresser på domener som fortsatt tar imot e-post1 982
Adresser på domener som er borte272

Åttifire prosent av adressene ligger altså på domener som fortsatt finnes. Det høres bra ut, og det er det ikke. At mediehuset tar imot e-post, betyr ikke at personen sitter der. Femten år er tre generasjoner journalister. Sender du til den lista slik den står, går flertallet av meldingene til folk som har byttet jobb, gått av eller aldri var journalister — og hver av dem er et bounce som senker leveringsevnen din for de som faktisk er der.

Det er derfor vi ikke sender til det registeret. Alt er importert som inaktivt, og aktiveres skive for skive etter hvert som det verifiseres på nytt. Det er det enkleste rådet i denne artikkelen: en liste som ikke har blitt sjekket siste tolv måneder, er ikke en liste. Den er en risiko.

Det loven krever av deg

Journalister er navngitte personer, og en presseliste er en behandling av personopplysninger. Det er lov å føre den. Grunnlaget er berettiget interesse: opplysningene gjelder yrkesrollen, de er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder, og journalister mottar pressehenvendelser som en normal del av arbeidet. Men berettiget interesse er ikke fritt fram. Fire ting følger med:

  1. Du må vite hvor opplysningen kom fra, og når. Kilde og dato på hver oppføring. Uten det kan du verken dokumentere grunnlaget eller vite når den er for gammel til å stoles på.
  2. Personen har krav på å få vite at den står der. Når opplysninger er samlet inn fra andre kilder enn personen selv, skal vedkommende informeres — senest ved første henvendelse. En setning nederst i e-posten om hvorfor de får den og hvordan de slipper, dekker det.
  3. Den som ber om å slippe, skal slippe. Med én gang, og for alltid. Ikke bare fra denne meldingen, men fra lista. Og ikke bare hos deg: får en kollega tak i samme adresse fra en annen kilde, skal den fortsatt ikke brukes. Det krever en sperreliste, ikke en huskelapp.
  4. Du kan ikke beholde oppføringen for alltid. Sett en grense — vi bruker 24 måneder uten ny bekreftelse — og slett det som ikke er bekreftet innen den.

Dette står ikke i veien for pressearbeid. Det er slik pressearbeid har foregått lenge, hos dem som gjør det ordentlig. Men det betyr at et regneark med adresser du fikk av en kollega i 2019, ikke er i orden, og at en kjøpt fil uten kilde per rad heller ikke er det.

Én ting til om e-post i volum. Gmail, Yahoo og Microsoft krever av alle som sender mange meldinger at avsenderdomenet er autentisert, at hver e-post har avmeldingslenke, og at klageraten holdes under 0,3 prosent. Grensen for kravet går ved fem tusen meldinger i døgnet, men filtrene bryr seg ikke om grensen. Sender du to hundre pressemeldinger fra en adresse uten oppsett, er du en anonym masseutsender i deres øyne. Mer om det her.

Slik bygger du en liste som virker

Smalt. Ti journalister som dekker feltet ditt slår to hundre redaksjonsadresser. Den vanligste grunnen til at en melding ryker, er at den kom til feil person — og en næringslivsjournalist som får en sak om helsefag, husker avsenderen til neste gang. Det er en påstand vi står bak fra egen erfaring i redaksjonene, ikke en statistikk.

Etter felt og sted. Del lista i to dimensjoner: hva journalisten dekker, og hvor. En lokal sak til hele landet er bortkastet for alle parter. En riksdekkende sak til lokalavisa i Vennesla er det også, med mindre saken har noe der.

Personlig, eller la være. Én linje øverst som viser at du vet hva mottakeren skriver om, er verdt mer enn et pent oppsett. Klarer du ikke skrive den, er personen trolig feil mottaker.

Logg det som skjer. Adresser som spretter, tas ut. Journalister som svarer, merkes. Etter tre utsendinger vet du mer om lista enn noen fil kunne fortalt deg.

Hva vi gjør med registeret vårt

Dette er grunnen til at kunder ikke kan eksportere registeret vårt, og det er verdt å si rett ut. Kunden ser hvem som finnes — mediehus, redaksjon, journalistnavn — og velger etter emne og geografi. Adressene leses bare av utsendingsmotoren. Rapporten etterpå viser hvilke redaksjoner som fikk saken og hva som kom fram, aldri adressene.

Det er ikke gjerrighet. Det er det som gjør at journalister fortsetter å åpne meldinger fra oss: registeret vedlikeholdes ett sted, den som reserverer seg slipper overalt, og ingen kunde kan ta med seg tre tusen adresser inn i et regneark som lever sitt eget liv i årevis.

Kontaktene du selv har, legger du inn som egne lister. De er forbeholdt deg, blandes aldri med registeret, og følger deg om du slutter.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å sende pressemeldinger til journalister uten samtykke?

Ja. Grunnlaget er berettiget interesse, fordi henvendelsen gjelder yrkesrollen og journalister mottar pressehenvendelser som del av jobben. Men du må kunne dokumentere hvor adressen kom fra, informere om at personen står i lista, og fjerne den som ber om det — umiddelbart og for godt.

Kan jeg kjøpe en presseliste?

Ja, flere selger filer med adresser til norske redaksjoner. Regn med at en del av adressene er utdaterte, at fila ikke oppdateres etter kjøpet, og at du selv må dokumentere kilde og dato per rad for å ha den i orden. Bruk den som utgangspunkt for din egen liste, ikke som liste.

Hvor mange bør jeg sende til?

Færre enn du tror. De som faktisk dekker feltet og stedet saken gjelder. Ti riktige mottakere gir mer omtale enn to hundre tilfeldige, og bevarer avsenderens omdømme til neste gang.

Kan jeg få e-postadressene fra registeret til PRM.no?

Nei. Du ser hvem som finnes og velger etter emne og geografi, men adressene forlater aldri systemet. Det er slik registeret holdes ryddig for alle som bruker det, og slik den som reserverer seg faktisk slipper.

Har du en tekst? Sjekk den nå.

Korrekturen på prm.no/sjekk er fri og kjører i nettleseren din. Teksten sendes ingen steder. Og skal saken ut, sier vi ærlig fra om vi mener den holder — også når svaret er nei.

Sjekk teksten Fortell oss om saken